4. april 2006  ble Otto født, sammen med fire brødre og to søstre.

fikk vi endelig hente ham hjem, og det ble en lang biltur for den lille gutten. Han ble bilsyk og kastet opp.Likevel hadde han matlyst da vi endelig kom hjem. Han spiste med god apetitt, så tok han en runde og sjekket sitt nye hjem.

Han var nok ikke helt god i magen likevel for han fortsatte og kaste opp  hele natta, og neste morgen.
Da sovnet han, og våknet ikke før langt utpå ettermiddagen. Han savnet nok mamma`n sin, og alle søskenene. Så fort han fikk sjansen, gapte han over ei arm og suttet. Han tøvde med potene og ble salig i blikket..

Det må da være noe å finne oppi her?

Som seg hør og bør, får en liten nykomling både besøk og gaver. Mormor skjønte at den lille gutten ville savne søsken å leke med, så hun kom med en "lillesøster" til Otto. Den ble varmt mottatt, og får gjennomgå både med kos og slossing.
-Ellers har han både tyggebein og leker, men det er bare morsomt en liten stund.
For å la ham spise på noe annet enn alt han ikke har lov til, gav vi ham et ordentlig bein. Et stor bein som han bare greier å gnage på. Når han blir større og greier å tygge det i stykker, er det slutt på den herligheta desverre. Det tør ikke matmor og gi.

Otto er en ordentlig kosegutt, men av og til forvandles han til en liten Gremling. Da biter han i alt som kommer i nærheten, og henger fast. Det blir bedre og bedre dag for dag, og han er flink til å ta det ut på "lillesøster".

Siden det har vært så kaldt og vått ute, har ikke Otto vært i hagen enda, men i dag fikk han komme ut.  Hjelp...!! Han spiser ALT,  hele tida, den gutten der. Han freser rundt og tygger og gnager. En haug med gress fra plenklippinga var toppen. Han boret seg nedi ,og grov, og turnet rundt.

Guffent og kaldt ja... Da er det ikke like morsomt å gå ut å tisse.. Særlig ikke når en nettopp har våknet...Da er matta på soverommet mye bedre.

En bitteliten kjøretur sto også på programmet. To minutter ut til campingen. Det var ikke morsomt! Han klynket og skalv med en gang han kom inn i bilen. Her må det trening til! Forhåpentligvis vil han forbinde det med noe morsomt etterhvert.

Da er det morsommere med marsvina! De skulle han gjerne hilst litt nærmere på, men det får vente til Gremlingen er borte..

I dag gikk det litt bedre å være ute. Han har vel smakt på det meste, så han trenger ikke spise hele tiden. Av og til springer han rundt fortere enn bena kan bære ham, og det ender med en salto. Opp igjen og full fres:-)