Nå er Måsild utålmodig! Hun piper og roper når de andre måkene flyr forbi. Hun har greid å vekke deres interesse, så nå er det ofte skrikende måker på verandaen. De sitter på kanten og taket og skråler. Jeg vet ikke hva de egentlig vil, om de vil hakke henne ihjel, eller ønske henne velkommen ut i det fri.....

Hun gjemmer seg i alle fall ikke for dem.

I dag fikk hun komme ut i hagen. Hun bør vel få litt trening på å få luft under vingene. Når det blåser mye, løper hun mot vinden og flakser med vingene. Hu letter vel en halv meter over bakken, når hun hopper opp, men det er litt for lite til å dra ut i verden med. Hun er sint som ei fele når jeg skal ta henne opp, og biter fra seg.  Det synes jeg er et godt tegn. Da har hun bedre sjanser til å klare seg i framtida.

Nå er hun ute å øver flere ganger hver dag. Når det kommer et vindkast, så løper hun med vinden, snur og tar sats:-)

Nå er det lurveleven her til stadighet. Måsild roper og måkene lander på verandaen...
Jeg slapp henne ut til lufting i dag, og måkene svevde over her. Hun hoppet og flakset ganske høyt. Plutselig lettet hun i vinden og fløy! Hun fløy over takene her, og en runde i kvartalet nedenfor. Da andre måken fløy etter henne og noen var veldig nær over henne. Like plutselig var hun borte.

Så fikk jeg høre "gagaga" nede i et buskas. Jeg gikk ut å fikk hentet henne. Hun var helt stille da, og ikke sint.... Så nå er hun plassert i garen igjen. Nå er det nok like før hun forsvinner. Hun bør bli litt bedre til å fly først, så hun kan lette når og hvor hun vil. Ellers er jeg redd hun blir kattemat før natta er omme.

Så er fuglen fløyet....nøyaktig en mnd. etter at hun kom til oss.

Etter litt fram og tilbake, fant jeg ut at det var best for Måsild å få komme ut i naturen. Det er nok måker rundt her, men det er også mange farer som biler, hunder og katter. Hun kan jo ikke lære seg å fly uten å øve..

Så vi pakket henne ned i en bag, og dro ut på bergene. Der er det både ferskvannsdammer og sjø.
Hun satt taus i bagen og ventet. Da vi kom fram fikk hun fri. Hun kikket seg forundret rundt, ropte litt på måkene, og fløy!

Hun svevde av gårde på vinden. Det var så godt å se. Litt skummelt og, for det var en kråke der, som ikke var så gjestfri... Men det gikk bra. De andre måkene svevde sammen med henne. Etter en stund ble hun nok sliten, og landet på en topp. Jeg gikk oppover til henne, men så fløy hun igjen. Jeg skjønte at det var umulig å fange henne inn igjen, så jeg gikk for å fiske en liten fisk til henne før jeg forlot henne. Hun spiste en leverbit, og overlot resten til de andre. De spiser nok ikke så mye når de er blitt voksne som under oppveksten. Det så jeg tydelig de siste dagene i fangenskap også.

Så får jeg bare håpe at hun kan lære av de andre og finne seg mat. Og at ørn og rev holder seg unna en stund framover......