Jeg kunne jo ikke annet enn å dra utover å se etter Måsild i går kveld. Jeg hørte henne med det samme jeg kom over toppen. Hun satt nede ved den ene dammen, sammen med et par måker til. Hun pistret og pep og gikk etter dem hele tida. Jeg gikk bortover til henne, men hun bare svømte over til den andre siden når jeg kom for nær. Hun fløy ikke etter de andre måkene, når de dro, og jeg tror nok hun var sliten. Lurte på hvordan hun skulle klare seg gjennom natta. Hun har jo alltid sovet trygt med lukkede øyne og vingene utover..

Jeg måtte jo bare dra utover i dag også. Hadde med meg brød, ost og kylling, i tilfelle jeg fikk øye på henne. Jeg var spent på om hun var ved den samme dammen som jeg forlot henne i går kveld. Der var hun ikke! Jeg kunne bare se voksne måker overalt, og hørte heller ingen piping.

Jeg gikk ut for å fiske, mens jeg speidet etter alle måkene som dro forbi. Det var ingen fisk å få i dag, så jeg kastet like godt ut litt brød for å lokke til meg måkene, og håpet at Måsild ville komme da. Måkene kom støyende å spiste brødet. Ingen Måsild å se. Jeg kastet ut mer brød, og da syntes jeg at jeg så en brun måse fly forbi. Så hørte jeg lyden! Det var Måsild. Hun landet på sjøen et stykke unna de andre, og jeg ropte på henne. (Heldigvis var det ingen andre der :-))

Sannelig lettet hun fra sjøen, og fløy kaklende inn til berget der jeg sto! Hun satte seg ned . Jeg ble overveldet, det var så fint! Jeg gikk nærmere henne, og hun gikk ikke bort. Da kastet jeg fram kyllingbitene jeg hadde med, og hun kom og tok dem. De andre måkene torde jo ikke komme så nært, så hun fikk spise i fred. Så satt hun der da, og kikket, og vi "pratet" litt. De andre hadde spist brødet og fløyet. Til slutt lettet hun og fløy til de andre....

Det var med en god følelse jeg gikk hjem. Nå visste jeg at hun ville klare seg bra fremover. Jeg kommer nok til å dra ut med mat en stund til, så lenge jeg treffer på henne ihvertfall.